Nansen - legenden

Noen liv er rett og slett så eventyrlige at det kan virke umulig, krydret med bragder som sprenger fantasiens grenser. Disse livene har gått inn i legenden, med sine brede og dype fotspor som baner vei for de som kommer etter. Fridtjof Nansen var en slik skikkelse: pioner innenfor nevrovitenskap, skiidrettsmester og -grunnlegger, forfatter, kunstner, dristig polfarer, ambassadør, humanist, høykommissær, nasjonalhelt, internasjonalt kjent og nobelprisvinner. 

Med en slik legendestatus følger både krav og forventninger. Et spesielt sted kreves, et sted for å feire sine bragder, hvile, presentere sine meritter og få ting gjort. Dette er historien om Nansen og Britannia Hotel, hans annet hjem i Trondheim, som var vitne til den ene store bragden etter den andre. Det historiske hotellets luksuriøse komfort stod i sterk kontrast til hans nærmest umulige tokt i Arktis, men det var likefullt en ypperlig scene for hans fantastiske historier, og ble talerstolen hvorfra han delte sine drømmer om en ny norsk nasjon.

Nansen utmerket seg som et ski- og skøytetalent allerede i ung alder; det var tydelig at man her hadde med en gryende mester i begge grener å gjøre. Han ledet den første ekspedisjonen over innlandsisen på Grønland i 1888, hvor de krysset øyen på langrennsski. Men det var den arktiske ekspedisjonen i 1893–1896 som ga ham internasjonal berømmelse, da han førte besetningen på skipet Fram helt til 86°14´nordlig bredde nær Nordpolen, som var rekord. Med denne bragden inntok Nansen offentligheten i eksplosiv fart, og veien til Nobelprisen var lagt. 

Speilsalen-foredraget i 1896

I 1896, etter hovedekspedisjonen til Arktis, valgte Nansen Britannia Hotel som arena for sitt foredrag for geologiske selskap verden over. 247 mennesker kom reisende langveisfra og presset seg sammen i Speilsalen for å høre den lidenskapelige polfareren fortelle om sine utrolige opplevelser i Arktis og hvilke kunnskaper han og mannskapet hadde anskaffet på ferden mot Nordpolen. Nansen hadde motbevist all kritisk skepsis, også fra tidligere polfarere, og respekten for ham nådde nye høyder. 

Skildringene fra Speilsalen må ha virket like usannsynlige som var det en astronaut med historier fra Mars som stod foran dem. Nansens ferd hadde startet tre år tidligere, da han la ut på ferden mot Nordpolen ved hjelp av øst-vest-strømmene i Nordishavet. Stikk i strid med all etablert kunnskap og gode råd var Nansens plan å reise fra øst til vest, en rute samtidige polfarere mente var nærmest umulig. Skepsisen skyldtes til dels den brutale vestavinden, og etter han hadde vært borte så lenge, var det mange som hadde begynt å tro det verste.   

Ideene Nansen hadde fremsatt, ble sett på som usedvanlige og ekstreme. Men han hadde øynet en mulighet etter det amerikanske skipet USS Jeannette ble funnet på sørvestkysten av Grønland, tre år etter det sank utenfor Nord-Sibir i 1881. Funnstedet antydet at det hadde blitt ført over polhavet med pakkisen. 

Fram

Nansen ble fiksert på mulighetene planene hans innebar, og han tenkte ut designen for skipet Fram, spesialdesignet med avrundet skrog og egenskaper som gjorde at det ville motstå presset fra isen. Han hadde til hensikt å la skipet fryse fast i pakkisen og la den føre dem til Nordpolen. Nansen sjøsatte skipet sitt i juni 1893, og fulgte nordkysten av Russland til Nysibirøyene. Som forventet frøs skipet fast i isen i Nordishavet – og så begynte de sakte å drive mot Nordpolen. 

Driften var uendelig langsom, og etter 18 måneder bestemte Nansen og makker Hjalmar Johansen seg for å forlate skipet og fortsette over isen med slede og hund. De lyktes i å nå rekorden 86°14′ nordlig breddegrad. 

Nansens banebrytende metode for polferd, i tillegg til nyskaping når det gjaldt klær og utstyr, hadde innvirkning på en hel generasjon av påfølgende ekspedisjoner til Arktis og Antarktis. Hjemkomsten ble kringkastet gjennom en rekke triumferende mottakelser, som innledet den neste fasen av hans eksepsjonelle karriere. Etter ekspedisjonen til Nordpolen gikk Nansen inn i politikken og benyttet sin nye status til å arbeide for å få slutt på unionen med Sverige. 

Tilbake på Britannia i anledning Norges selvstendighet

I 1905 gikk Nansen, som en av Norges mest fremstående figurer, inn for å oppløse unionen med Sverige. Han spilte en sentral rolle i å overbevise danske prins Carl om å takke ja til tronen i det nylig selvstendige Norge. 

På Britannia Hotel møtte Nansen en gruppe prominente personer for å utarbeide og planlegge signeringen av uavhengighetserklæringen og Norges løsrivelse fra Sverige. På hotellet befant han seg i selskap med Statsminister Christian Michelsen, utenriksminister Jørgen Løvland, Fritz Herman Wedel Jarlsberg, utsending i København, og andre ambassadører.

«Minister Wedel-Jarlsberg gav i gaaraftes Middag for det franske Gesandskap i Hotel Britannia», meldte Adresseavisen, og opplyser at kongen tok seg en spasertur på gaten sammen med «to kavalerer. Herrene var sivilt klædt, og blev ikke gjengkjendt». 

Mellom 1906 og 1908 var Nansen  Norges minister i London, hvor han bidro til forhandlingene om integritetstraktaten som sikret Norges status som uavhengig nasjon. Etter dette sentrale møtet på Britannia flyttet Nansen fokuset for sin pionerånd fra det kalde isødet og over på diplomati, humanitær innsats og global utvikling. 

Året 1896 | Fridtjof Nansen og Arktis

En banebrytende ekspedisjon til Arktis

Fram-ekspedisjonen

24. juni 1893| Fram legger ut på sin første ekspedisjon. Fridtjof Nansen var ansvarlig for den vitenskapelige delen av ekspedisjonen, Otto Sverdrup var kaptein på skipet. 

21. juli 1893 | Fram seiler ut fra Vardø, på toppen av Norge, med kurs for Nysibirøyene. Den 22. september nådde de isen, og Fram begynte å drive med den.

14. mars 1895 | Fridtjof Nansen og Hjalmar Johansen forlot skipet og fortsatte videre med tre hundesleder i et forsøk på å nå Nordpolen over isen. De oppga forsøket 9. april, da de hadde nådd 86° 14' ̒nord.

16. oktober 1895 | Fram nådde sitt nordligste punkt, 85° 57' nord. Fram med resten av mannskapet begynte å drive vestover langs 85. breddegrad, frem til februar, da strømmen vendte skipet sørover. 

Mai 1896 | Nansen og Johansenforlot overvintringsstedet sitt, tok seg frem langs kysten i to sammenbundne kajakker og kom til Cape Flora den 7. juni, hvor de ved et fantastisk sammentreff traff den britiske ekspedisjonslederen F. G. Jackson, som tok dem med tilbake til Norge på skipet sitt, Windward. 

  13. august 1896 |Fram kom endelig ut av isen utenfor nordkysten av Svalbard, samme dag som Nansen ankom Vardø. 

20. august 1896 | Kaptein Sverdrup førte skipet trygt i havn på Skjervøy, ikke langt fra Tromsø. 

9. september 1896| Fram returnerte til avgangshavnen i Oslo i triumf, og brakte med seg en mengde verdifullt vitenskapelig materiale fra steder på planeten ingen hadde satt sin fot tidligere.

1896 | Fridtjof Nansen holder et foredrag for verdens geologiske selskaper på Britannia Hotel i Trondheim. 247 deltaker kom langveisfra og samlet seg i Speilsalen.